Til innholdet

Meny

Par Holder Rundt Hverandre

Folks forventninger vår 2024: Pessimisme i hele regionen

Vårens forventningsundersøkelse viser hvordan folk ser på det kommende året. Selv om hovedbildet er negativt, er det mindre pessimisme nå – og litt bedre forventninger på alle områder.

 

Denne artikkelen er en oppsummering av Forventningsundersøkelsen våren 2024, gjennomført i samarbeid med Kantar. I april spurte vi 1720 private husholdninger i Sørøst-Norge om hva de tenker om fremtiden til egen og landets økonomi. Konfidensintervallet (feilmargin) på 1720 intervju er +/- 1,7. På fylkesnivå vil tallet være +/- 3,3. 

Forventninger hos privatpersoner:
Forventningsundersøkelser blant husstander hviler på teorien om at fremtidig etterspørsel avhenger av troen folk har på både egne og landets økonomiske utsikter.

 

Forventningene er ganske samstemte over kommune- og fylkesgrensene


Grafen under viser de fem delindikatorene som utgjør den overordnede forventningsindikatoren: tro om utviklingen i husholdningens og landets økonomi, og investeringsvilje.

Selv om folk har blitt mindre pessimistiske til egen økonomi, er det fortsatt få som går med planer om å investere i dyre kapitalvarer og bekymringen for økonomien til landet er fortsatt høy.

Samtidig ser vi at folk i regionen er ganske samkjørte over kommunegrensene.

 

Mange opplever trang økonomi

Det siste året har det vært en stor økning i levekostnadene for de aller fleste av oss. Spesielt har de økende rentene spist mye av husholdningsbudsjettet til mange boligeiere. Det viser seg blant annet ved at hele 32 % i Vestfold, 27 % i Buskerud og 32 % i Telemark opplever at privatøkonomien er trang eller kritisk.

 

Samtidig er det spådd at årets lønnsoppgjør igjen vil gi de fleste reallønnsvekst og at neste rentejustering vil være et rentekutt. Det vil forhåpentligvis bidra til at det blir litt lettere å få husholdningsbudsjettet til å gå opp.

Lite investeringsvilje


Etter noen gode år for både bilbransje, hytteutbyggere og båtselgere, er det nå lite investeringsvilje å spore ute i befolkningen i regionen.

Totalt er det 60 % som svarer at de har ingen planer om å investere i dyre kapitalvarer, bytte bolig eller pusse opp. Dette er en økning fra 55 % i fjerde kvartal i fjor.

Sammenligner vi med for ett år siden, er det en negativ utvikling på hele -13 prosentpoeng. Det er et ganske markant skifte i etterspørsel som både bilbransjen, hyttemarkedet og båtmarkedet nå merker godt.

Skal spise mindre på restaurant


Når det kommer til sparetiltak fremover, svarer 44 % at de skal bruke mindre penger på take-away og restaurantbesøk. Også innenfor inventar og velvære ser vi ganske store innstramminger. Samtidig er det «bruke det samme» folk svarer oftest når det kommer til spørsmålet om hvordan de ser for seg å bruke penger på dagligdagse ting fremover.

Mest bekymret for den internasjonale politiske situasjonen


Den ustabile verdenssituasjonen, med spesielt krigen i Ukraina og i Gaza – er noe som berører mange. Det er med på å bidra til at 59 % svarer at dette er noe de bekymrer seg for.

Ellers er det gjengangerne, økte matvarepriser og økte strømpriser som fortsatt befinner seg på pallen over bekymringer. Samtidig ser vi at det nå er kun 35 % som frykter økte renter.

Frykten for arbeidsledighet er det som scorer aller lavest, men likevel er det 10 % i regionen som frykter dette.

Unge under 30 år er de med minst bekymringer


Deler vi svarene opp i forskjellige aldersgrupper, ser vi at det er personer under 30 år som er minst bekymret. Gruppen som er mest bekymret er de som er i alderen 30 til 44 år. Her finner vi også mange som er i etableringsfase med redebygging, store boliglån og økende utgifter.

Den eldste aldersgruppen skiller seg ut som mest bekymret for den internasjonale politiske situasjonen i verden. Her svarer 66 % av de i alderen over 60 år at de er bekymret for dette.

Svært få har tatt i bruk kunstig intelligens (KI)


KI er på alles lepper, men likevel er det ikke så mange som opplyser at de bruker verktøyene. Totalt er det kun 9 % som sier de bruker verktøyene i svært stor eller stor grad, mens nærmere 60 % svarer at de ikke benytter KI eller vet om de benytter det.

 

Disse aktørene har høyest tillit


I undersøkelsen er det også kartlagt hvilke samfunnsaktører vi har mest tillit til. Her er det «banken din» som scorer best. Hele 60 % svarer at de har svært høy eller høy tillit til banken. På andre plass finner vi tradisjonelle medier med 43 %.

I andre enden av skalaen er det interessant å se at hele 50 % har lav tillit til politikerne, mens bare 21 % har høy tillit til politikerne våre.

Aller minst tillit har vi til Meta og Mark Zuckerbergs to gullkalver Instagram og Facebook. Her svarer kun 5 % at de har tillit til aktøren, mens hele 58% har lav tillit til den amerikanske tek-giganten.

 

 

Norge er på fjerdeplass i FN sin rangering av de minst korrupte landene i verden. Allikevel er det 40 % som svarer at de har lav eller svært lav tillit til byråkrater. I motsetning er det kun 25 % som svarer at de har høy tillit eller svært høy tillit til personer som jobber i det offentlige. Det betyr at det er en overvekt av folk som har lav tillitt til byråkrater.