Forventninger i Holmestrand
Forventningsindikatoren i Holmestrand er på 27, over snittet på 23 for Sørøst-Norge som helhet. Undersøkelsen viser at bedriftene i Holmestrand er mest misfornøyd med kommunens rolle som tilrettelegger blant kommunene som er med i undersøkelsen. Her er noen utdrag fra forventningsundersøkelsen i Holmestrand.
Kantar intervjuet i januar omtrent 1000 bedrifter om deres forventninger til de neste 12 månedene, hvorav 46 i Holmestrand. Skalaen på forventningsindikatoren går fra -100 til 100, hvor 0 er nøytral.
Forventninger i Holmestrand
Forventningsindikatoren i Holmestrand er på 27, Holmestrand-bedriftene er med andre ord optimistiske til fremtiden. Særlig har de tro på økt etterspørsel (39), økt omsetning (41) og økt antall årsverk de neste 12 månedene (28). På de to sistnevnte er Holmestrandsbedriftene vesentlig mer optimistiske enn ellers i Sørøst-Norge. Det samme er tilfelle når det gjelder investeringer, selv om graden av optimisme her er noe lavere (11).
Generelt scorer Holmestrand høyere enn både Vestfold og resten av Sørøst-Norge på alle forventningsindikatorene med unntak av lønnsomhet, der Sørøst-Norge scorer noe høyere (19 mot 17). Under lanseringsmøtet 10 mars i Sande var det flere deltagere som poengterte at dette kunne ha sammenheng med den raske befolkningsveksten i kommunen.
For regionen som helhet er forventningene størst innen reiseliv. Optimismen er størst blant de største bedriftene. Bedrifter med 1-3 ansatte har forventningsindikator på 19, bedrifter med over 50 ansatte har forventningsindikator på 31.
Lokalbanksjef Lars Anders Berg er ikke overrasket over at Holmestrand-bedriftene scorer høyt på forventninger til det neste året.
Tiden etter korona: økt netthandel, men også økt handel lokalt
Vi spurte også bedriftene i Holmestrand om de ser for seg endringer i atferd i 2023 sammenliknet med tiden før korona. En vesentlig andel (24%) ser for seg økt netthandel (ingen mener netthandelen vil gå ned), men samtidig mener 22% at flere vil handle lokalt. Riktignok finnes det enkelte lokale netthandelsaktører, men svarene er likevel paradoksale – det er ikke gitt at netthandel og lokal handel kan vokse samtidig. Bedriftene i Holmestrand forventer riktignok mindre økt netthandel enn bedriftene i Sørøst-Norge generelt, og nær halvparten svarte «som tidligere».
Så mange som 63% av bedriftene svarte at hjemmekontor ikke er relevant for deres bedrift, og mens flere tror det blir mer hjemmekontor fremover i Sørøst-Norge, er det flere i Holmestrand som tror det blir mindre hjemmekontor fremover.
– Her er det viktig å skille mellom privat- og bedriftsmarkedet, sa Line Mobråthen Rygh, leder i Holmestrand Næringsforening, under lanseringsmøtet. – Holmestrand er en pendlerkommune, og mange av pendlerne bruker hjemmekontor, men de jobber ofte utenfor kommunen. Mange av bedriftene som faktisk er i kommunen er i bransjer der hjemmekontor ikke er aktuelt.
Bedriftene som har svart på forventningsundersøkelsen har også tro på økt behov for lokaler, sosiale arrangementer og eksterne møter i Holmestrand det neste året, men her er ikke overvekten stor. Mens bedrifter i Sørøst-Norge generelt tror det blir færre konferanser med overnatting, tror Holmestrand-bedriftene tror det blir flere.
Bærekraftig omstilling: etterspørsel fra kunder både en driver og et hinder
Etterspørsel fra kunder og krav fra myndigheter er de to største driverne for bærekraftig omstilling ifølge Holmestrands-bedriftene. Etterspørsel fra kunder trekkes samtidig frem som det nest største hinderet for bærekraftig omstilling. Dette havner mye lengre ned på listen hos bedrifter ellers i Sørøst-Norge. Det største hinderet ifølge bedriftene i Holmestrand er likevel tilgang på tilskudd eller annen finansiering.
Sees bærekraft mer på som en mulighet eller en risiko?
59% av bedriftene i Holmestrand ser på bærekraft som en mulighet, omtrent på nivå med bedrifter ellers i Vestfold og i Sørøst-Norge som helhet. Imidlertid er det flere bedrifter som ser på bærekraft som en risiko i Holmestrand (11%) enn resten av Vestfold (4%). Det betyr ikke nødvendigvis at risikoen knyttet til bærekraft faktisk er høyere i Holmestrand; det kan også hende at økt bevissthet om risiko innebærer at bedriftene har mer kunnskap på området.
Misnøye med kommunen som nærings-tilrettelegger
Bedriftene i Holmestrand er mest misfornøyd med kommunens rolle som tilrettelegger blant kommunene som er med i undersøkelsen. Mens snittet for Sørøst-Norge er på 21% misfornøyde, og snittet for Vestfold er 20%, var hele 35% enten misfornøyd eller svært misfornøyd i Holmestrand.
På lanseringsmøtet ble det naturlig nok mye diskusjon om dette temaet. Næringssjef i Holmestrand kommune, Arve Vannebo, syntes tallene var nyttige, og så for seg en egen undersøkelse for å grave dypere i årsakene. Flere la vekt på at mens det skjer mye utbygging i Hanekleiva nær E-18, er det ikke sikkert at de eksisterende bedriftene er like fornøyde. Kommunepolitikken har vært preget av kommunesammenslåing. Flere mente at både usikkerheten knyttet til denne prosessen, og det at den dro fokus bort fra temaer som er mer relevant for næringsdrivende, kunne forklare misnøyen. Den sammenslåtte kommunen har dessuten dårlig økonomi, og enkelte negative svar kan kanskje være knyttet til risikoen for eiendomsskatt for bedrifter som følge av dette. Treg byggesaksbehandling i kommunen ble dessuten trukket frem av aktører innen næringseiendom.
Last ned resultatene for Holmestrand: