Høy pris for lave kostnader

Du kan spare 800.000 kroner i driftskostnader de første 15 årene ved å kjøpe ny bolig fremfor brukt. Men ikke alle har råd til inngangsbilletten.

foto:Istock

Mai omtales som «vårslippet» i boligmarkedet. Mange boligkjøpere drømmer om ny bolig som gir forutsigbarhet med lite vedlikehold og god isolasjon.

Prognosesenteret har på vegne av Eiendomsmegler 1 gjennomført en analyse av vedlikeholds- og energikostnader ved å bo i en eldre bolig sammenlignet med en ny.

Analysen viser man gjennomsnittlig sparer 794.000 kroner de første 15 årene ved å flytte inn i en ny enebolig. Tilsvarende besparelser er beregnet til 511000 for nye småhus og 309000 for leiligheter. 

Men ny bolig er ikke for alle.

–For å sette det litt på spissen: man må være rik for å ha råd til å spare penger på bolig. Kun de med høy inntekt har mulighet til investeringene som kreves for å hente ut besparelser på driftsutgiftene.

Dette sier Jørund Buen, bærekraftsjef i SpareBank 1 Sørøst-Norge. Han er opptatt av hvordan lavinntektsgrupper også kan få tilgang til tiltak som reduserer driftskostnadene på bolig.

–Bare de med tjukk nok lommebok har råd til å investere i ny bolig. Eiere av eldre hus kan installere solcelleanlegg, etterisolere eller skifte gamle vinduer, men dette er også kostbart, sier han.

Beregnede totale besparelser (vedlikehold og oppvarming) ved å bo i en ny bolig kontra en brukt bolig, fordelt på boligtyper og fylker. Kilde: Prognosesenteret.

Dyrt å ha dårlig råd

Analysen viser også boligeiere med høy inntekt bruker vesentlig mer på renovering, ombygging og tilbygg (ROT) enn de med lavere inntekt. En renovert bolig har lavere driftsutgifter, mens boligeiere uten anledning til å renovere i større grad må bo i energi-ineffektive hus.

Buen mener betingelsene bidrar til et mindre sosialt bærekraftig boligmarked.

–Husholdninger med lav inntekt får ikke spart penger eller energi gjennom fordelene en ny bolig gir, ei heller gjennom kostbare ENØK-tiltak, sier Buen.

–Forskjellene øker jo høyere strømprisen er og jo lenger de forblir høye. Analysen fra Prognosesenteret bruker 1 kr/kWh som grunnlag. I det siste har prisen ligget på 1.50-2.30 kr/kWh.

–Mekanismene viser at det i mange tilfeller er dyrt å ha dårlig råd, sier bærekraftsjefen.

Viktig med kunnskap om forskjellene

–Det er mange faktorer som spiller inn ved boligkjøp, og ulike fordeler og ulemper knyttet til valget om nytt eller brukt. Dette er viktig kunnskap når du skal kjøpe bolig, sier Ola Amundsen som leder Eiendomsmegler 1 Sørøst-Norge.

–En brukt bolig kan ofte overtas mye raskere enn en ny, prosjektert bolig. Brukt passer derfor godt for de som ikke har mulighet til å vente lenge på å flytte inn, sier Amundsen.

Dessuten er nye boliger ofte ikke ferdigstilt, og kunden må forholde seg til et prospekt. Mange setter pris på å kunne se boligen før kjøp.

–Et boligkjøp er for mange den største investeringen man gjør, og også en langsiktig investering. Derfor er kostnader knyttet til vedlikehold og oppvarming viktig kunnskap for en boligkjøper.  

–Nye boliger må hele tiden følge de stadig høyere kravene til materialer og byggemetoder. Isolasjonen er vesentlig bedre og strømutgiftene mye lavere, noe undersøkelsen også bekrefter, sier han.

–En ny bolig kan derfor vise seg å være en god investering på sikt. Dersom man har råd til inngangsbilletten, vel å merke.

Tiltak for økt sosial bærekraft

–Myndighetene er tydelige på at sosial bærekraft skal være et premiss for boligbygging og områdeutvikling på lik linje med miljø­messig og økonomisk bærekraft, sier Jørund Buen

–Prisnivået for nye, energieffektive boliger og ENØK-tiltak støtter ikke opp under dette målet.

Han mener det er flere grep som kan gjøres for å gi flere tilgang til energieffektive boliger med lave vedlikeholdskostnader.

–Strømprisene har økt voldsomt, og vil trolig forbli høye lenge. Likevel har staten fjernet støtten til flere typer energieffektivisering i boliger, fordi man mener de er lønnsomme.

Lønnsomme for de som har råd til investeringen.

–Vi trenger en kraftig dytt på renovering av eksisterende boliger. Og den dytten må vi gi til lavinntektsgruppene, ikke de som allerede er på rette siden av det grønne skiftet.

Flere tilskudd fra myndighetene

EU jobber med å definere kriterier og retningslinjer for sosialt bærekraftig boligbygging. Jørund Buen mener norske myndigheter da har en mulighet til å legge til rette for at kommersielle aktører kan bidra til sosial boligbygging.

–De kan kreve at en andel av alle prosjekter må settes av til boligprosjekter som passer de med lav inntekt, og at disse skal ha samme energistandard som resten av prosjektet.

Et annet mulig tiltak er at Husbankens ordning om å gi lån til kjøp av bruktbolig så lenge de skal utbedres, utvides til lavinntektsgrupper over hele landet.

–Det kan også legges inn et tilskuddselement som utløses hvis renoveringen bidrar til å heve energistandarden med minst to energiklasser, sier Buen.

–Jeg kan ikke skjønne annet enn at dette er samfunnsøkonomisk mer fornuftig enn å subsidiere nye energiprosjekter i sårbare naturområder med tilsvarende summer.