Kjenner du til EU-taksonomien?
Fra 2023 vil større bedrifter oppleve utvidede krav om rapportering av bærekraftige aktiviteter, gjennom EU-taksonomien. Bedriftene må nå rapportere i sitt regnskap hvor stor andel av bedriftens aktiviteter som kan regnes som bærekraftige. Men Bærekraftbarometeret for Sørøst-Norge viser at mange lokale bedrifter ikke er klare til å møte de økte kravene taksonomien vil føre til.
Slik fungerer EU-taksonomien for bærekraftige aktiviteter
EU har satt seg ambisiøse klima- og energimål som skal nås innen 2030, i tråd med EUs grønne vekststrategi (European Green Deal). En viktig del av denne planen er EUs handlingsplan for bærekraftig finans, for å styre pengene fra finansforetak i retning av finansiere bærekraftige prosjekter.
Her kommer EU-taksonomien inn, et system for felles forståelse av hva en «bærekraftig aktivitet» er. Den fungerer som en forsikring for at pengene faktisk blir investert i noe bærekraftig, og gjør det vanskeligere å grønnvaske produkter.
Taksonomien bestemmer ikke hva som er lov eller ulovlig, men kan sette linjer for hva som vil være lønnsomt på lang sikt
Taksonomien gjelder for EU og medlemslandene, finanssektoren, og store bedrifter. Stortinget har også vedtatt en lov om bærekraftig finans, med nye lovregler om taksonomien og offentliggjøring av bærekraftsinformasjon i finanssektoren. Det er forventet at loven trer i kraft ved årsskiftet.
En veldig liten del av næringslivet i dag møter kravene til taksonomien. Taksonomien er mer et strekkmål enn et krav, så det er ikke ulovlig å drive med ting som ikke står i taksonomien. Samtidig er det sannsynlig at den vil styre retningen for all økonomisk aktivitet i Europa fremover. Det vil også påvirke mindre bedrifter i Sørøst-Norge.
Samtidig er det sannsynlig at taksonomien vil styre retningen for all økonomisk aktivitet i Europa fremover. Det vil også påvirke mindre bedrifter i Sørøst-Norge.
Taksonomien består av seks miljømål, som samsvarer med de langsiktige miljømålene til EU:
Bak hvert av målene finnes det vitenskapelig baserte kriterier for å bestemme om aktiviteten følger miljømålet. De tekniske kriteriene for en rekke bransjer for de to første miljømålene (reduksjon av klimagassutslipp, og klimatilpasning) og de fire kravene kan du lese her.
Følgende tekniske kriterier er gjeldende for eiendomsaktiviteter:
Mange bedrifter er allerede gått i gang med arbeidet. Les mer om hvordan PK Gruppen forbereder seg på kravene i taksonomien her.
Din bedrift kan bli mer attraktiv
En SMB vil ikke direkte bli påvirket av den nye taksonomien, som kun omfatter store bedrifter som overstiger to av tre punkter:
- Omsetning større enn 20 mill. Euro
- Balansesum større enn 40 mill. Euro
- 500 ansatte
Små og mellomstore bedrifter kan derimot oppleve indirekte følger av taksonomien. Blant annet kan de oppleve økende krav hvis de leverer produkter eller tjenester til store bedrifter som omfattes av taksonomien
Bedrifter som forbereder seg godt på utfordringen kan få en konkurransefordel når EU-taksonomien trer i kraft
Mindre bedrifter kan også oppleve økende krav om rapportering av bærekraftige aktiviteter når de søker om gode lånevilkår i banken, for å få tak i investorer bedriften behøver, under anskaffelse av nye oppdrag hos børsnoterte kunder, eller under søknader om offentlige anbud.
Hvis bedriften søker tilskudd fra det offentlige, for eksempel fra Innovasjon Norge eller Enova, er det sannsynlig at kriteriene vil bygge på EU-taksonomien. Det samme gjelder forskningsmidler fra Forskningsrådet.
I innstillingen fra finanskomiteen kom det også et forslag om at offentlige innkjøp i så stor grad som mulig er i tråd med den grønne taksonomien. Selv om forslaget ikke fikk et flertall, kan lignende forslag dukke opp igjen.
Er din bedrift forberedt?
I januar spurte Bærekraftsbarometeret til Konjunktur Sørøst hvorvidt bedriftene i Sørøst-Norge kjenner til innholdet i EU-taksonomien og EUs definisjon av bærekraftige aktiviteter.
Undersøkelsen viste at kun 31 % av bedriftene i regionen har kjennskap til taksonomien. Eiendom, industri og privat tjenesteyting skårer høyest, mens primærnæringene og bygg- og anlegg skårer lavest.
Den samme undersøkelsen viste også at det finnes noen paradokser blant bedriftene. Bærekraft er et sentralt tema for majoriteten, hvor 54 % av bedriftene svarer at gjør noe konkret internt for å utvikle kompetanse på bærekraft. Samtidig svarte også 28 % av bedriftene at den viktigste rådgiveren i spørsmål om bærekraft er egne ansatte, mens kun 21 % tilbyr opplæring om bærekraft internt.
Trenger du å finne ut om prosjekter du planlegger, møter kravene i taksonomien? Ta kontakt med bærekraftsavdelingen i SpareBank 1 Sørsøt-Norge: baerekraft@sb1sorost.no