Til innholdet

Meny

Bærekraftundersøkelsen 2024

Eutaksonomien

 

Bærekraftsundersøkelsen er en årlig nasjonal undersøkelse om folks, bedrifters, og kommuners atferd og holdninger til bærekraft.

Her oppsummerer vi svarene fra Sørøst-Norge – for å ha oversikt over lokale trender. Totalt har 301 privatpersoner, 309 bedrifter og 16 kommuner i regionen deltatt i undersøkelsen.

Under kan du lese en kort oversikt over hovedfunn fra undersøkelsen. For en fullstendig oversikt over alle tall og grafer, samt innsikt i hva vi tenker om naturkrisen og kunstig intelligens, kan du laste ned den fullstendige rapporten her:

 

Klima- og naturkrisen bekymrer folk flest

Klimaendringer er en stor bekymring i Sørøst-Norge. Nesten 7 av 10 sier de er bekymret for konsekvensene global oppvarming vil medføre, og over halvparten mener dette er den største utfordringen til samfunnet i dag. 

 

 

Nesten 6 av 10 mener at disse endringene er menneskeskapte – og at vi selv er deltakende. Cirka halvparten mener at eget forbruk har en betydning for klimaendringene. 

Men er holdningene til klima og miljø nok for at folk gjør bærekraftige tiltak?

Undersøkelsen viser at 6 av 10 er villige til å redusere eget forbruk. Derimot er det færre som faktisk har gjort endring i egen hverdag. Kun 14 % sier de i svært eller i stor grad har gjort endringer for å redusere klimapåvirkning de siste 12 månedene.  

 

Blant tiltakene er det redusert matsvinn (62 %) og strømforbruk (57 %), og reparasjon av klær (43 %) og brukthandel (41 %) som er mest vanlig.

Folk flest sier de gjør tiltakene på grunn av egen økonomi, men i tabellen under kan du se at ulike handlinger oppstår av ulik motivasjon:

 

Folk gjør oftest tiltaket av hensyn til klima og miljø:

Folk gjør oftest tiltaket av hensyn til egen økonomi:

Redusere matsvinn

Redusert strømforbruket

Reparere klær istedenfor å kjøpe nytt

Handlet brukt
(bruktbutikk, Finn, Tise)

Redusert antall flyreiser

 

Redusert kjøttforbruket

 

 

 

Økonomi er ikke kun en motivasjon for å velge bærekraft, men kan også være en barriere. Nesten halvparten sier de ikke har råd til å velge bærekraftige varer og tjenester.

Men det er flere forklaringer enn økonomi. 7 av 10 sier det er vanskelig å finne ut om varer og tjenester er produsert på en bærekraftig måte. Mens 4 av 10 mener at utvalget av bærekraftige produkter er for dårlig. 

Mange har derimot en preferanse for bærekraft når de handler. Når vi spør om preferanser ved kjøp av produkter får vi følgende svar:

 

Alt dette er mange villige til å betale for. Over 4 av 10 sier det er villige til å betale mer for produkter og tjenester som er bærekraftige. 

Men viktigst er kanskje tiltakene regjeringen beslutter? 1 av 3 mener at Norge ikke gjør nok for å begrense klimaendringene. 

Spesielt natur er viktig når folk bedømmer myndighetene. 8 av 10 mener at Norge burde ta større ansvar for å bevare mer av sin natur. Like mange er bekymret for konsekvensene av nedbygningen av natur.

Tap av natur er også en kilde til økonomisk tap i form av økt fare for flom, skred og skadedyr. 1 av 4 er sier de er bekymret for naturskader på egen eiendom. 

 

Bærekraft er strategisk viktig for bedrifter i Sørøst-Norge

Folk sin preferanse for bærekraftige produkter og mangel på utvalg i markedet kan ha gjort at over halvparten av bedriftene i undersøkelsen ser på bærekraft som strategisk viktig. Hvert fall sier 27 % av bedriftene at kundene har den største innflytelsen på bedriftens strategi på bærekraft.

Men øverst sitter fortsatt eierne. 52 % av bedriftene sier at eieren har størst innflytelse på om bedriften vurderer bærekraft som strategisk viktig. Det er kanskje ikke rart når 71 % oppgir at daglig leder har hovedansvaret for bærekraft i bedriften.

 

 

Bedriftene sier de har tatt følgende strategiske valg:
  • 53 % av bedriftene har konkrete mål for likestilling, mangfold og inkludering
  • 40 % av bedriftene skal kutte utslipp, 21 % har en overgangsplan
  • 38 % har gjort eller planlegger å gjennomføre endringer i forretningsmodell
  • 28 % vurderer bærekraft ved leie eller kjøp av lokaler
  • 23 % kjøper inn brukte eller resirkulerte gjenstander til drift 
  • 22 % av bedriftene har et klimaregnskap 

 

Derimot sier hver tredje bedrift at de ikke har noen til å rådgi på spørsmål om bærekraft. Kun 22 % av bedriftene har ansatte eller eiere med kompetanse på faget, mens noen andre lener seg på bransjeorganisasjoner, leverandører eller eksterne konsulenter. 

Mangel på en tydelig rådgiver kan være årsak til at kun 1 av 3 bedrifter opplever å ha tilstrekkelig kompetanse om bærekraft, eller at nesten 1 av 3 ikke føler seg forberedt til å tilpasse seg nye regelverk. 

Det er nettopp etterspørsel fra kunder som viser seg som den største driveren for grønn omstilling. Men lønnsomhet og økonomi viser seg som en stor barriere blant 38 % av bedriftene:

 

 

Bedriftene er i mindre grad enn folk villige til å betale ekstra for bærekraftige produkter. 1 av 3 bedrifter sier at dette i liten eller svært liten grad er aktuelt for dem. 

Bærekraft er for enkelte ikke bare et hinder, men kan også være en risiko. Nesten tre av ti bedrifter ser på bærekraft som en finansiell risiko. 

Men enkelte bedrifter har også tro på at bærekraft kan bidra til vekst i bedriften, spesielt innenfor etterspørsel, investeringer og omsetning:

 

Men de aller fleste bedriftene tror ikke bærekraft vil påvirke deres drift på noen som helst måte.

Nesten halvparten nevner de har et svært stort eller stort utvalg av bærekraftige produkter, mens bare en 1 av 5 sier de har kunder som etterspør disse tjenestene.

 

Kommunene i Sørøst-Norge ligger foran på bærekraft

Bærekraftsundersøkelsen blir gjennomført på nasjonalt nivå. Men overordnet skiller ikke folk og bedrifter seg alt for mye fra andre i landet når det gjelder bærekraft.

Dette er ikke tilfellet for kommunene. Undersøkelsen viser at kommuner i Sørøst-Norge ligger langt foran landsgjennomsnittet når det gjelder bærekraft. 

Regnet i prosenter er det nesten dobbelt så vanlig her å ha en konkret overgangsplan for å redusere utslipp i kommunen. Faktisk er det ingen kommuner i Sørøst-Norge som ikke planlegger å kutte utslipp. Sammenlignet sier hver fjerde kommune i Norge at de ikke har mål om å kutte utslipp. 

 

Sørøst-Norge (blå) er her sammenlignet mot landsgjennomsnittet (rød)

Det er også langt flere kommuner som allerede har gjort endringer i sin tjenestemodell på grunn av klimaendringer. 44 % i Sørøst-Norge, mot 24 % i hele Norge.

I dette arbeidet med bærekraft er det egne ansatte som er den viktigste rådgiveren, men spesielt her i regionen. I Sørøst-Norges sitter det antagelig langt flere kommuneansatte med kompetanse og ansvar for bærekraft.

Grafen sammenligner svar fra Sørøst-Norge (blå) med landsgjennomsnittet (lilla).

Arbeidet med bærekraft i kommunen viser seg på flere måter en utslippstall. Blant annet sier flere kommuner i Sørøst-Norge seg villige til å betale mer for varer og tjenester hvis det reduserer egen klimapåvirkning.

Men også sirkulærøkonomi har kommet lengre i kommunene i Sørøst. Nesten hver tredje kommune her kjøper i stor grad inn brukte gjenstander til egen drift, kontra nesten hver tiende i landet totalt. 

Bedriftene i Sørøst-Norge kan også merke økt oppmerksomhet rundt bærekraft i kommunene. Her i regionen stiller hele 57 % av kommunene krav til bærekraft til sine leverandører og samarbeidspartnere, mot 38 % i Norge totalt.

I Sørøst-Norge er vi også positive til at bærekraft vil føre til økt sysselsetting. Men én ting er kommunene i hele landet samkjørte i – bærekraft vil ikke nødvendigvis forbedre kommunens økonomi. 

Grafen viser andelen av kommunene som mener bærekraft vil føre til en økning nevnte kategorier.

 

 

Les mer om resultatene fra bærekraftsundersøkelsen 2024

Miljø | 31.08.2024

Hvor attraktiv boligen din er påvirkes av mer enn størrelse, plassering og stil. Bærekraftsundersøkelsen viser at bevisstheten rundt energieffektivisering er høy når vi skal kjøpe bolig. Nå ønsker folk helst bolig med bra energimerke, selv om det sprenger budsjettet.